Årsakene til 1. verdenskrig

1 verdenskrig startet i begynnelsen av august i 1914 og varte til 11. november
1918. De grunnleggende årsakene var allianse, opprustning, økonomi, handel, kolonier og om å være mektigst i og utenfor Europa. Den utløsende årsaken var skuddet i Sarajevo.

Stormaktene konkurrerte hele tiden om å ha flest kolonier og mest makt. Det ble uenigheter om hvilket land som skulle få makten over koloniene. Dette førte til spenninger og opprusting mellom stormaktene, og de store hærene var med på å presse fram en krigssituasjon. Tyskland hadde ikke fått så mange kolonier og var missfornøyd med dette. Den eneste måten tyskerne kunne få kolonier på, var å ta fra andre Europeiske land. Penger var også en del av å ha makt og tyskland var ivrige etter å beskytte jernbanelinjen Berlin Bagdad. Denne jernbanelinjen ville ha gitt Tyskland direkte adgang til de afrikanske koloniene og handelen med India og olje fra Irak. Dette likte ikke Britene, for de så hvordan oljen var en viktig faktor for utviklingen av den Tyske industrien og velferdssamfunnet.

Storbritannia hadde allerede utviklet et dårlig forhold til tyskerne fordi Tyskland hadde bygd ut en stor marineflåte. Britene var redde for at tyskerne ville kutte forbindelseslinjene til Storbritannia over havet, i en krisesituasjon. Forholdet mellom Storbritannia og Tyskland var ikke de enste landene som var anspent. Den Russiske tsaren hadde vanskelig for å akseptere at den østerriksk ungarske keiseren var de slaviske grupperingenes beskytter. Dette var fordi den russiske tsaren valgte seg selv som beskytter for slaviske folkeslag som levde innenfor grensene til keiserriket Østerrike Ungarn. Hele denne konflikten førte til et anspent forhold mellom Russland og Østerrike Ungarn.

Skuddet i Sarajevo satte Europa i brann, og utløste krigen. I 1914 besøkte erkehertug Frans Ferdinand og hans kone, hertuginne Sophie Sarajevo i Bosnia. Frans Ferdinand og hans kone skulle inspirere folket og feire sin bryllupsdag. De var også arvinger til tronen, og 28. juni kjørte de gjennom gatene til rådhuset i Sarajevo. Tilskuerne jublet overalt, men utenom 6 menn. Disse mennene tilhørte Svarte hånd, som var den hemmelige serbiske organisasjonen. Svarte hånd jobbet for at stedene hvor det bodde serbere, skulle bli en del av staten Serbia. Et av de yngste medlemmene i den hemmelige organisasjonen var Princip. Han var 19 år gammel og stod på et gatehjørnet for å vente på erkehertugparet. Da paret kjørte til hjørnet, hvor Princip satt, løp han fram og skøyt begge to. I jakkelommen til Princip hadde han en flaske med gift, som han skulle drikke, hvis han ble tatt av politiet. Princip ble tatt og han drakk giften. Men giften var for gammel, så han kastet den opp igjen og måtte derfor sitte i fengsel. I 1918 døde han i fengsel av tuberkulose. De andre ble dømt til døden og henretta. Denne straffen var Princip for ung til.

Min fordypningsoppgaven omhandler triologien til Stieg Larrson. Bøkene ble gikk ut fra 2005-2007 og heter Millenium- serien. Millenium er en utrolig spennede krim- serie, som handler om særegne personer og spennede hendelser. Bøkene er lange og omfattende, men virkelig verdt å lese. De handler om Lisbeth Salander og Mikael Blomkvists liv og opplevelser. De særegne karakterene, for eksempel Lisbeth Salander, gjør bøkene enda mer interessante, og man kan aldri forutse hvordan hun kommer til reagere.

I min fordypningsoppgave er problemstillingen min: Hvordan er bøkene bygd opp for å skape spenning i forhold til hverandre? Hvordan er komposisjonen?

Knut Hamsun

Knut Hamsun var en norsk forfatter som levde fra 1859 – 1952. Han skrev nyromantiske tekster og hans forfatterskap strakk seg over 70 år. Hamsuns forhold til realismen og naturalistiske verk var ikke svært positiv. Han slaktet de fire store (Ibsen, Bjørnson, Lie, Kielland) for deres naturalistiske diktning og dårlige samfunnsskildringer. Han mente en tekst burde innholde følelser og tanker. Dette fantes ikke i realistiske eller naturalistiske tekster, og var grunnen til kritikken mot ”De fire store.”

Sjelelivet og hvordan personen hadde det skulle fremheves og være en stor del av litteraturen. Uten slike skildringer var litteraturen dårligere. To av de mest kjente nyromantiske verkene til Kunt Hamsun er ”Victoria” og ”Pan.”

Jødenes kulturelle identitet i Norge.

Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene. Det er ca. 14 millioner jøder på verdensbasis og i Norge bor det i overkant av 1000 jøder. Det religiøse fellesskapet til jødene er i synagogen. Her holdes det gudstjenester og er en salgs møteplass for de med jødisk tro. I Norge finnes det 2 synagoger. En i Trondheim og en i Oslo.

Jødene har blitt syndebukker helt fra Jesus korsfestelse. Grunnen til dette er at romerne ville skjule, for kirken, at det var romerne som hadde korsfestet Jesus. De la derfor skylden på jødene. Etter hendelsen trodde kirken på romerne, og slik utviklet antisemittismen seg. Om det brøt det ut epidemier, mistanke om en forbrytelse eller annet, fikk jødene skylden. De fikk ikke lov til å eie land, og mange steder fikk de ikke lov til å studere. I dag er Jødene, i Norge, vanlige borgere med samme plikter og rettigheter som alle andre. De har få jødiske medlemmer, men kjemper for å bevare sin religiøse og kulturelle identitet her i Norge. Noen mennesker er fortsatt skeptiske til jødene på grunn av denne historien, som gjør det vanskeligere å beholde sin kulturelle identitet. Vilkårene for jødene i Norge er forholdsvis gode. Vi har religionsfrihet og ytringsfrihet så de har derfor en juridisk beskyttelse når de bor i Norge. Men Jødene er også utsatt for fordommer som fører til forskjellige volds og trakasseringshendelser. Et eksempel er 17. september 2006, da synagogen i Oslo ble skutt på med automatvåpen. Dette var bare noen dager etter at det ble kjent at en terroristgruppe fra Algerie, GSPC, hadde planlagt bombeaksjoner i Oslo. Etter denne hendelsen er synagogen i Oslo under kontinuerlig overvåkning og beskyttet med sperringer.

Selv om religiøs og etnisk toleranse er sterke verdier i norsk samfunnsliv, kan det likevel oppstå negative angrep mot jødene. Disse angrepene er nazistiske, urettferdige og bør gjøres noe med. Om andre har en annen tro skal det og bør det være privat. Når det er sagt er vilkårene for at jødene skal klare å holde på sin religiøse eller kulturelle identitet, i Norge, nokså bra. Landets befolkning har ikke like store fordommer som i andre land, og jødene er en sterk religion til tross for et få medlemmer.

Det moderne prosjektet

Det moderne prosjektet handler om samfunnsutviklingen og utviklingen av tankesett de siste fra og med 1800-tallet til i dag. Tankesettet ble modernisert og det som stod sentralt i modernismen er:
- Troen på fremskrittet- at menneskene kan forbedre verden.
- Troen på fornuften: nytt verdensbilde.
- Troen på opplysning: bøker.
- Troen på det frie mennesket: humanisme.
Noe av grunnen til å skape det nye og mer moderne samfunnet var ulike hendelser som for eksempel: den industrielle revolusjon, den amerikanske- og den franske revolusjon og en rekke forfattere fra opplysningstiden. Etter hvert brukte forfattere litteratur bevisst, for å presse frem endringer. Deres budskap var å strekke seg etter friheten, fornuften og fremskrittet.
En av de viktigste filosofene til modernismens prosjekt er Francis Bacon. Med setningen «Kunnskap er makt» regnes Bacon som fundamentet i denne retningen.

Hodeplagg i den norske skolen

Det er 423 000 innvandrere i Norge. Mange av disse har integrert seg i det Norske samfunn og har bidratt til å utvikle Norges kultursamfunn. I Norge er kristendommen landets statsreligion. Kristendommen er en religion det stille få krav til og i tillegg har du mulighet til å velge hvilken religion du vil være medlem av. I andre land har de ikke samme mulighet. Blir du født i en muslimsk familie stilles det forskjellige krav om at du skal holde deg til denne religionen. Om dette skulle være tilfellet er hodeplagg et av kravene som stilles i den muslimske religionen. Følger ikke jenter og kvinner dette kravet har de brutt religiøse normer og vanæret sin familie. I muslimske kulturer er kvinnene underkastet mannen. Det blir benyttet ulike metoder for å presse kvinner til lydighet. Enten sosial utestengelse, trusler eller vold.

Vi i Norge kan ha skapt, og kan fortsatt skape store konflikter ut i fra hvordan vi behandler etniske grupper. Mange i dette landet har så store fordommer om andre religioner, som førere til trakassering mot etniske grupper i skolen. Dette fører til at unge jenter, med etnisk bakgrunn, nekter å gå med hodeplagg for å unngå å bli mobbet. Vil Norge være med på at andre familier får konflikter på grunn av våre fordommer og vår svake tro på religion. Jeg synes at jenter skal være stolte av hvilken tro de har, med mindre det påvirker andre negativt. Å bære et religiøst hodeplagg er ikke en negativ påvirkning på andre mennesker. På en annen side er jeg helt enig i at innvandrere bør integrere seg og bidra i det norske samfunn. Dette betyr ikke at de skal endre deres religion. Et mangfold av Norges befolkning har et helt annet syn på religion, nettopp på grunn av en friere religion enn andre religioner. Jeg mener at vi, på skolene, bør bli flinkere på å godta og respektere andres tro. Hvis jenter med hodeplagg føler seg vell og stolte over sin tro, kan det blir lettere for andre å bli kvitt janteloven. Om det er noe som bør forbys i skolen så er det janteloven. Den ødelegger mange unge selvtillit!

Menn som hater kvinner

Boken ”Menn som hater kvinner” av Stieg Larsson, er en glimrende krimbok. Jeg har aldri vært flink eller interessert til å lese bøker før, men etter jeg startet på ”Menn som hater kvinner” ble jeg hekta. Det er en utrolig god og detaljert bok, hvor jeg får klare skildringer om karakterene og stedene i boka.

De første 100 sidene var veldig tunge og komme gjennom. Jeg skjønte verken handling eller innhold. De resterende 400 sidene hadde jeg vanskeligheter for å legge boka fra meg. Det var spenning og interessante hendelser til siste slutt. Dette er en bok jeg annbefaler til det sterkeste og jeg gleder meg til å komme gjennom de neste to bøkene!

Siv Jensen

På stortinget sitter det 169 stortingsrepresentanter. Noen er ledere for et parti og andre er medlemmer i et parti. Media fokuserer mest på partilederne. Partilederne er de som skal overbevise det norske folk til å stemme det partiet de er ledere for. En av partilederne som har utmerket seg, i mine øyne, er Siv Jensen. Før videregående var jeg ikke interessert i politikk, men jeg har alltid kunnet navnet hennes.

Siv Jensen er, i alle debatter, opptatt av å snakke høyest og få fram at hun har rett. Hun har en holdning som lyser overlegenhet og selvtillit, men Jensen er utrolig god til å snakke for seg. Budskapet hennes kommer klart fram og noe av det hun brenner mest for eldrepolitikk og vannkraft. Siv Jensen mener at Norge bør satse og bygge ut vannkraftverk i motsetning til Ap som vil bygge over 1500 vindmøller i Norges natur. Dette mener Jensen er feil, siden hele Finnmarkskysten kommer til å bli dekt med vindmøller.

Det er forholdsvis klart hva slags stil Jensen bruker for å overbevise folket. Hun har valgt å trekke ned de motpartienes forslag og løfte sine egne. Med wiskeystemmen sin og et strengt kroppsspråk utmerker hun seg sterkt i debatter. Siv Jensen spiller på hvordan du selv ville blitt behandlet om du var 80 år gammel og ufør. Hun vil ha et bra tilbud for eldreomsorgen, noe hun begrunner bra.

Siv Jensen er leder for et parti jeg normalt ikke ville stemt for, men hun er en veldig god politiker. Om hun hadde vært partileder for Høyre eller AP, hadde det vært annerledes. Hun er ei veldig smart dame.

Stå på, Jensen!

AP VS Høyre

Det er 7 partier som er representert på stortinget. Mange av disse partiene står for mye av det samme, men likevel har de noe som skiller partiene fra hverandre. Jeg skal ta for meg to partier, Arbeiderpartiet og Høyre. '

De sosialistiske partiene står for fellesskapsløsninger og et relativt høyt skattenivå(venstresiden), mens de borgerlige partiene (høyresiden) står for en større grad av private løsninger og et lavere skattenivå. Mange mener Arbeiderpartiet kan ta æren for at Norge i dag er en velferdsstat, med små forskjeller mellom fattig og rik. Høyre står for at enkeltindividet skal få bestemme det meste selv, og at staten i størst mulig grad skal unngå å legge seg opp i hvordan borgeren velger å leve sine liv. Et eksempel som beskriver dette kan være fordeling av fødselspermisjon. AP mener at fordelingen mellom mor og far skal fastsettes av staten, mens Høyre mener at dette er en privatsak. Høyre jobber mest for å ivareta bedriftseiere og næringslivets interesser. De vil senke skatter og avgifter, og la mer av verdiskapingen bli igjen hos de som skaper verdiene. Høyre mener dette gir sunne bedrifter og trygger arbeidsplassene i landet. Arbeiderpartiet står for en omfordelingspolitikk, hvor tanken er at man ”tar fra de rike og gir til de fattige”.

Det er umulig å tilfredsstille alle i dette landet. Det er derfor vi har mange forskjellige partier med forskjellige ideologier. Hver og en av partiene har noe man synes er positivt og noe man synes er negativt. Derfor er det viktig å se hvilket parti som har de fleste standpunkter som stemmer overens med dine egne verdier.

Adaptasjon

Novella "den misunnelige frisøren", av Lars Saabye Christensen, har blitt adaptert til filmen "min misunnelige frisør". I omgjøringen av denne boken er det mye som har blitt endret på. Personkarakterene har blitt forandret, handlingen er en del endret og det er hendelser som har blitt lagt til eller fjernet.

Bent, hovedpersonen i boken, ble skildret som en litt eldre og tjukk mann. I filmen er han en ung og slank mann i 30 årene. Susi, som var en kioskmedarbeider i boken, hadde akkurat startet sin egen aromaterapisalong i filmen. Andre forandringer som kanskje er viktigere enn personforandringer er handlingen. Filmen og boken var ganske like i handlingen, men det var annerledes bygd opp. Det var også en del scener som hadde blitt lagt til. For eksempel at faren til Bent døde og at Frank deltok i en frisørkonkurranse. Disse hendelsene savnet jeg litt da jeg leste novella etter at jeg først hadde sett filmen. Det viktigste i nesten alle tekster er slutten, hvordan handlingen ender. I dette tilfellet har boken og filmen ulik slutt. Novella har en sørgelig slutt, hvor Bent gikk tilbake til sin gamle frisør, Frank igjen. Det var ikke dette han ønsket. Filmen derimot, hadde en lykkelig slutt. Der ble Bent og Susi kjærester. Frank innså at han ikke kunne fortsette å presse Bent til å være kunde.

Dette er et kjent grep når bøker filmatiseres. Det er nærmest en naturlov at filmen skal ha en ”happy ending”.


Et annet eksempel på adaptasjon er musikken til ABBA. Først ble sangene til en musikal og deretter til film. Handlingen i musikalen og filmen er flettet sammen av ulike sanger. I utgangspunktet hadde disse sangene ingen handlingsmessig relasjon, men musikalen er bygd opp slik at tekstene i hver enkelt sang gir mening til historien, ”Mamma Mia”. Både filmen og musikalen hviler seg på den gode musikken og handlingen er tynn. Av den grunn har kritikerne gitt filmen bra terningkast, og kommentert at de måtte la seg rive med.

Jeg synes både musikalen og filmen fra sangene til ABBA er to gode adaptasjoner, til tross for det store lappeteppe av sanger, som til slutt ble en handling.

Vegen fra musikk til musikal og deretter film er atypisk. Det er som oftest bøker som blir adaptert til film. Veldig ofte mister historien i boken mye av handlingen når den blir til film.

Hei :) Mitt navn er Marte Madsen Møane! Jeg er 18 år og går siste året på PVGS.
Jeg hadde ALDRI tenkt tanken på å oprettet en egen blogg, men her er jeg. Grunnen til det er Norsk læreren min, Audhild :) Så bare skolearbeid, altså. Jeg kommer ikke til å skrive hva jeg har bedrevet dagen min med.
Poenget med å opprette en blogg via skolen, er at vi skal øve på å skrive innlegg til skolearbeid ;)