Bittert men bra

Da var tredje og siste skoleår på Porsgrunn VGS over. I løpet av disse tre årene har det vært mye lærerikt og ikke minst en masse moro. Klassen vår, 3idi, kommer jeg til å savne mest av alt. Vi har vært på mange turer og holdt ut med hverandre i 3 år. Jeg håper virkelig at vi klarer å holde kontakten, for i denne klassen har jeg mange av mine beste venner.

Disse tre årene har også bestått av mye læring. Takket være mange bra lærere har jeg fått mye lærerikt ut av disse tre årene. Nå venter bare det siste store prøven. Eksamen. Ved å vite at eksamen er rett rundt hjørne kjenner jeg litt blandede følelser. Med denne siste prøven er videregående over. Endelig er første bit av utdanningen min forbi, men samtidig er det trist å dra fra alle venner og lærere. På en annen måte ligger det mange vanskelige valg og avgjørelser i enden av videregående. Hva om man velger feil?

Til slutt vil jeg si at mine tre år på Porsgrunn VGS har vært langt over forventingene. Jeg har blitt kjent med alt for mange bra mennesker til at jeg gleder meg over siste skoledag. Jeg kommer til å se tilbake på denne perioden med gode minner og enda bedre mennesker.

Leo Trotskij

Leo Trotskij ble født 1879 i Ukraina. Hans opprinnelige navn var Lev Davidovitsj Bronstein, og var av jødisk opprinnelse. Trotskij ble allerede i tenåringene arrester og involvert i revolusjonære undergrunnsaktiviteter. Han ble dømt til forvisning i Sibir, tok navnet Trotskij fra en av sine fangevoktere i Odessa, og dro til London for å slå seg sammen med Vladimir Lenin. Lenin var da redaktør for Iskra, avisen til det Russiske sosialdemokratiske partiet. De neste 15 årene tilbrakte Troskij tiden på Balkan som blant annet krigskorrespondent. I 1905 drog han tilbake til Russland og ble en av nøkkelpersonene i bolsjevikenes maktovertakelse.

Trotskij var en russisk revolusjonær, som ble en frontfigur i den russiske revolusjon. Leo Trotskij var opprinnelig ikke bolsjevik. I 1917 gikk han inn i bolsjevikpartiet for å støtte opp om revolusjonen og bolsjevikenes linje sammen med Lenin. Selv om Leo Trotskij var jøde i et antisemitisk samfunn, påvirket dette ikke partiet. For bolsjevikene var opptatt av at ingen nasjonale grupper skulle diskrimineres.

Leo Trotskij deltok aktivt for å få kastet den provisoriske regjeringen, som var ledet av Aleksander Kerenskij. Trotskij var selv leder av den revolusjonære millitærkomité som planla og gjennomførte selve maktovertagelsen 25. oktober.

Trotskij kom på kant med Stalin fordi begge ville overta makten etter Lenin død. Både Stalin og Trotskij var dyktige rekrutter og det oppstod derfor en maktkamp. Fordi Trotskij var nølende med å skaffe seg alliansepartnere ble det bare vanskeligere og vanskeligere å stå imot den makten Stalin bygde opp. Da Trotskij, og to av hans partivenner til slutt ble enige om å gå imot Stalin, var det for sent. Kampen var en ren maktkamp, men handlet også om bestemte saker. Leo Trotskij ville ha permanent revolusjon og mente at Sovjetunionen var en degenerert arbeidsstat. Trotskij snakket nedsettende om Sovjet som stat. Han mente innbyggerne i Sovjet var ukulturerte og dårlig utdannet. Baktanken med den permanente revolusjonen var kanskje at ingen skulle få all makt over lengre tid. Leo Trotskij ville se Sovjet i stadig forbedring og endring, slik at man kunne unngå alle disse uenighetene og opprørene mellom forskjellige partier. Jeg kan ikke forestille meg hvordan en permanent revolusjon skulle sett ut, og lurer veldig på hvordan Trotskij forestilte seg dette. Kanskje han ville ha permanent revolusjon fordi han ville fordele makten, slik at det ikke oppstod en overmakt. Dette klarte ikke Leo Trotskij og gjennomføre fordi Stalin var i mot denne revolusjon. Stalin ville bygge opp Sovjetunionen som en sterk stat før han ville overta makten i andre land. Trotskij gikk imot Stalins parole «sosialisme i et land» og mente at den russiske revolusjon kun kunne sikres gjennom revolusjon i Vest-europa. Han kritiserte også Stalins politikk i Kina, som gikk ut på at det kinesiske kommunistpartiet skulle underordne seg Chiang Kai-shek og Kuomintang.


Til slutt fikk Stalin kontroll over partiet og ville kaste ut Trotskij. Leo Trotskij ville inn igjen i partiet for å fortsette arbeidet på en permanent revolusjon. Dette ble ikke godtatt av Stalin, som anklaget Trotskij for splittelse i partiet. Anklagen førte til at Trotskij ble landsforvist i 1929.



Etter landsforvisningen fra Sovjet var Trotskij innom flere land. Det ble etter hvert en flukt fra det ene landet til det andre. Trotskij fikk for eksempel problemer med de franske myndighetene, og måtte flykte nok en gang. I 1935 ble den landforviste toppolitikeren invitert til Norge av Håkon Meyer og Olaf Scheflo. Her fikk Trotskij og hans kone politisk asyl i 6 måneder. I Norge skrev Leo Trotskij ferdig boken hans ”Den forrådte revolusjon”. Boken påviste at Sovjetunionen under Stalin hadde utviklet en byråkratisk partielite. Denne partieliten satt med den absolutte makt og hadde tilranet seg privilegier på bekostning av arbeiderne. Stalin hadde lurt det uintellektuelle sovjetiske folket til å gi han mer makt. Dette var nesten nøyaktig det Trotskij fryktet og forventet. Dessverre var Leo Trotskij langt fra makt og kunne ikke gjøre noe med situasjonen. Stalin fryktet den rabiate revolusjonære og gjorde Leo Trotskij til hovedanklaget i den åpne rettssaken i Moskva. Trotskij og andre tidligere bolsjevikledere ble anklaget som forrædere. Sovjet og Stalin mente de forberedte forbrytelser sammen med Hitler og Stalin ble dømt til døden. Under rettsaken hadde Leo og hans kone flyttet til Mexico og levde fredlig. I 1940 ble Leo Trotskij myrdet av en representant av et hemmelig sovjetisk politi, med en isøks.

Etter at Trotskij ble utvist fra Sovjetunionen i 1929 begynte trotskismen å spre seg som en separat retning fra den offisielle sovjetiske marxismen-leninismen. Hovedideologien til trotskismen var fremfor alt at de så på Sovjetunionen som en degenerert arbeiderstat, og støttet Trotskijs teori om permanent revolusjon.

Selv lenge etter Leo Trotskijs død har trotskistiske partier både på Sri Lanka og i Bolivia vokst seg store. Også i Brasil og Argentina har det eksistert trotskistiske partier av betydning. Selv om Leo Trotskij og andre tilhengere av trotskijsmen jobbet hardt for en permanent revolusjon har ingen trotskistiske bevegelser klart å oppnå noen sosialistisk revolusjon. Dette er hvis man ser bort ifra den russiske revolusjon, som Trotskij stod i spissen for sammen med Lenin

Min mening om den nye ekteskapsloven

Jeg synes det er bra at ekteskapsloven har blitt fornyet. Nå får de homofile lov til å gifte seg på lik linje som heterofile. Dette viser at samfunnet er på vei mot en mer tolerant tankegang. Mennesker som ønsker å leve sammen, velger i bunn og grunn dette selv. Alle mennesker er forskjellige og nå blir de forskjellene mer godtatt.

Mine negative reaksjoner mot den nye ekteskapsloven er at fettere og kusiner kan gifte seg og at kusiner/ fettere kan gifte seg med sine tanter/onkler. Jeg synes ikke dette er riktig. Kusiner/fettere og onkler/tanter er veldig nær familie og min mening er at det ikke bør være lov for disse å gifte seg. Her er det sikkert mange som kommer til å være uenige med meg, for man skal jo ha lov til å gifte seg med den man vil. Jeg er for så vidt enig i dette, men risikoen for kromosomsfeil øker når foreldrene er i nær familie. Det er også enklere å arrangere tvunget ekteskap hvis begge parter er i samme slekt. Dette synes jeg vi burde prøve å unngå.

Resten av ekteskapsloven synes jeg er helt ok. Jeg synes at 18 år er en riktig alder for at personer selv har rett til å velge ekteskap.

Ekteskapet er en fornuftig måte å formalisere og forplikte samlivet mellom to parter. Dette sikrer at barn får trygge omgivelser og at begge parter blir ivaretatt ved skilsmisser. Man bør tenke seg godt om før man gifter seg. Å gifte seg er tross alt et løfte om dele resten av livet med denne samme personen. Et viktig løfte, spør du meg!

Innledning av dikttolkningen "Du må ikke sove"

Diktet ”Du må ikke sove” er skrevet av Arnulf Øverland, og er hentet fra samlinga "Den røde front". Diktsamlingen ”Den røde front” kom ut i 1937 og handler om mellomkrigstiden, nazismen og de grusomme tilstandene i Europa. Arnulf Øverland var en stor motkjemper av nazismen og ville, med diktet ”Du må ikke sove”, vekke oss og varsle om det som skjedde i Europa under krigen.

”Du må ikke sove” er et politisk kampdikt, som skulle oppfordre nordmenn til å kjempe for sin frihet. Diktet handler om å ikke være passiv i krigen og ikke lukke øynene å håpe på det beste, men å stå sammen og kjempe for nasjonen. Øverland gjentar ”Europa brenner” flere ganger i diktet. Han prøver å få folket til å innse at Norge er inne i en grusom krig, som vil få en horribel avslutning hvis alle er passive. Arnulf Øverland skriver diktet med mange utropstegn, som for leserne til å forstå hans redsel og sinne mot krigen. Han bruker mange skildringer som viser hvor grusom krigen er og leserne får følelsen av at Øverland river seg i håret av frustrasjon over hvorfor ”du sover”