Adaptasjon

Novella "den misunnelige frisøren", av Lars Saabye Christensen, har blitt adaptert til filmen "min misunnelige frisør". I omgjøringen av denne boken er det mye som har blitt endret på. Personkarakterene har blitt forandret, handlingen er en del endret og det er hendelser som har blitt lagt til eller fjernet.

Bent, hovedpersonen i boken, ble skildret som en litt eldre og tjukk mann. I filmen er han en ung og slank mann i 30 årene. Susi, som var en kioskmedarbeider i boken, hadde akkurat startet sin egen aromaterapisalong i filmen. Andre forandringer som kanskje er viktigere enn personforandringer er handlingen. Filmen og boken var ganske like i handlingen, men det var annerledes bygd opp. Det var også en del scener som hadde blitt lagt til. For eksempel at faren til Bent døde og at Frank deltok i en frisørkonkurranse. Disse hendelsene savnet jeg litt da jeg leste novella etter at jeg først hadde sett filmen. Det viktigste i nesten alle tekster er slutten, hvordan handlingen ender. I dette tilfellet har boken og filmen ulik slutt. Novella har en sørgelig slutt, hvor Bent gikk tilbake til sin gamle frisør, Frank igjen. Det var ikke dette han ønsket. Filmen derimot, hadde en lykkelig slutt. Der ble Bent og Susi kjærester. Frank innså at han ikke kunne fortsette å presse Bent til å være kunde.

Dette er et kjent grep når bøker filmatiseres. Det er nærmest en naturlov at filmen skal ha en ”happy ending”.


Et annet eksempel på adaptasjon er musikken til ABBA. Først ble sangene til en musikal og deretter til film. Handlingen i musikalen og filmen er flettet sammen av ulike sanger. I utgangspunktet hadde disse sangene ingen handlingsmessig relasjon, men musikalen er bygd opp slik at tekstene i hver enkelt sang gir mening til historien, ”Mamma Mia”. Både filmen og musikalen hviler seg på den gode musikken og handlingen er tynn. Av den grunn har kritikerne gitt filmen bra terningkast, og kommentert at de måtte la seg rive med.

Jeg synes både musikalen og filmen fra sangene til ABBA er to gode adaptasjoner, til tross for det store lappeteppe av sanger, som til slutt ble en handling.

Vegen fra musikk til musikal og deretter film er atypisk. Det er som oftest bøker som blir adaptert til film. Veldig ofte mister historien i boken mye av handlingen når den blir til film.